I kveld så jeg den franske filmen "Om Guder og Mennesker" på kino, sammen med fattern og bruttern. Den er basert på en sann historie om en fransk munkeorden som fikk et kall om å dra til Marokko for å være til hjelp og velsignelse for den muslimske befolkningen i landsbygden der de slo seg ned. I filmen møter vi dem midt i denne oppgaven. Selve filmen var veldig bra, spesielt tankevekkende var det å se hvor åpne og barmhjertige de var landsbybeboerne, og hvor praktisk de tjente Gud. Filmen er absolutt å anbefale!
En sentral del av filmen var mannssangen, av beste gregorianske sort. Etterpå kom jeg til å tenke på den norske salmetradisjonen, og hvilke skatter som en kan finne der. Salmen Lær meg å kjenne dine veie, for eksempel, har en helt nydelig tekst som det er verd å grunne på. Hør bare:
Lær meg å kjenne dine veie, og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser. Og for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt med trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg først og fremst å kjenne dine grenseløse kjærlighet! Den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.
Tenk om vi kunne innse at det vi eier her på jorden ikke er vårt eget, men er gods vi får disponere mens vi lever her. Kanskje ville vi ikke da måtte jobbe så mye for å øke vår overflod, men kunne heller gjøre som disse munkene som delte av de tilmålte ressursene de hadde. Videre heter det at "for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer". Hva skal det bety? I vår flik av verden er det nok ikke mange håp som vi er ute av stand til å få oppfylt på en eller annen måte, men vi er jo det store unntaket i en ellers nokså nådeløs verden. Tenk hvor mange håp og drømmer som sakte men sikkert kveles av livets dystre realiteter blant slumbarnene i Romania, gateguttene i Brasil eller de kasteløse i India. Men alle som tar imot det glade budskap kan vite at selv om deres drømmer for det jordiske liv forvitrer, så finnes det et liv etterpå der alle deres håp og drømmer skal bli til virkelighet.
Det siste verset finner jeg ikke sånn umiddelbart ut av: Guds grenseløse kjærlighet skal "tørre tåren som den skapte, og lege såret som den slo". Hva kan det være snakk om her? Kanskje om det som vi måtte oppleve at motstand og latterliggjøring - i mange deler av verden også forfølgelse på bakgrunn av vår tro? Kanskje vil forfatteren få frem det samme som David så nydelig sier det i salme 23: "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."
Og her ligger også noe av essensen i det kristenlivet handler om. At "verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."
Amen, folkens!
En sentral del av filmen var mannssangen, av beste gregorianske sort. Etterpå kom jeg til å tenke på den norske salmetradisjonen, og hvilke skatter som en kan finne der. Salmen Lær meg å kjenne dine veie, for eksempel, har en helt nydelig tekst som det er verd å grunne på. Hør bare:
Lær meg å kjenne dine veie, og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser. Og for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt med trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg først og fremst å kjenne dine grenseløse kjærlighet! Den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.
Tenk om vi kunne innse at det vi eier her på jorden ikke er vårt eget, men er gods vi får disponere mens vi lever her. Kanskje ville vi ikke da måtte jobbe så mye for å øke vår overflod, men kunne heller gjøre som disse munkene som delte av de tilmålte ressursene de hadde. Videre heter det at "for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer". Hva skal det bety? I vår flik av verden er det nok ikke mange håp som vi er ute av stand til å få oppfylt på en eller annen måte, men vi er jo det store unntaket i en ellers nokså nådeløs verden. Tenk hvor mange håp og drømmer som sakte men sikkert kveles av livets dystre realiteter blant slumbarnene i Romania, gateguttene i Brasil eller de kasteløse i India. Men alle som tar imot det glade budskap kan vite at selv om deres drømmer for det jordiske liv forvitrer, så finnes det et liv etterpå der alle deres håp og drømmer skal bli til virkelighet.
Det siste verset finner jeg ikke sånn umiddelbart ut av: Guds grenseløse kjærlighet skal "tørre tåren som den skapte, og lege såret som den slo". Hva kan det være snakk om her? Kanskje om det som vi måtte oppleve at motstand og latterliggjøring - i mange deler av verden også forfølgelse på bakgrunn av vår tro? Kanskje vil forfatteren få frem det samme som David så nydelig sier det i salme 23: "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."
Og her ligger også noe av essensen i det kristenlivet handler om. At "verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."
Amen, folkens!
Mmmm. Amen!
SvarSlett