I got the Federer-blues

Roger Federer. Navnet er synonymt med suksess,stil og fravær av svette. (trengte en tredje s for alliterasjonens del..) I vår postmodernistiske/post-Federistiske æra (2008- ) er det imidlertid andre kjennetegn som er vel så synlige: Frustrasjon, feilslag og frustrerte fruer. På sitt beste er han like utenomjordisk, men han møter folk med store bicepser som kun er interessert i å holde ballen i spill og gjøre Mesteren utålmodig slik at han går for det vinnerslaget han burde holdt igjen litt til. Og da er det ikke alltid like greit å være Federer. Eller en fanatisk disippel, for den saks skyld.

I dag led jeg meg gjennom tre timer med nervedrama mot Novak Djokovic i Australian Opens første semifinale. Rundt meg satt de uinnvidde, og kastet diskrete blikk de få gangene følelsene tok over og det kom noen frustrasjonsbaserte lyder, samt noen ukvemsord hist og pist. Det hjalp likevel fint lite. Federer tapte i strake sett, for første gang på to år. Tilbake sitter en hel tennisverden og spør seg om Kongen er ferdig en gang for alle. Slik han ble avskrevet i 2008, og i høst etter en ny nedtur. Hver gang har han reist seg igjen, og litt etter litt kommer også hans apostler seg på beina igjen. Det er en liten trøst på en slik kveld.

Men i kveld blir det uansett Federer-blues for alle penga.. :(

Ukas språkspalte

Ukas gladnyhet: Det er igjen lov å skrive hverken, etter at hv-brukere i flere år har hatt valget mellom å fornedre seg til å skrive verken eller begå sivil ulydighet. Men nå er det heldigvis slutt på disse trengselstider!

For å ta litt språklig slurv som vi alle kan slite litt med: "Etter hvert" skrives i to ord, "ettersom" i ett (i betydningen fordi/siden), og "etter hvert som" i tre. Merk at "etter som" er riktig skrivemåte i samme betydning som det ovenstående eksemplet. Eksempelvis "etter som tiden gikk".


Denne språkspalten blir imidlertid en lettverkter i forhold til denne:
http://www.youtube.com/watch?v=7xFQQ6NvGIw

Viktig jobb gjør vi begge to, okke som!

2011 - en oppsummering så langt

Tradisjonen tro ble vi lovet nye muligheter blanke ark når kalenderen viste 2011, ikke 2010 som vi alle var gått lei av. Jeg har har styrt unna de voldsomme løftene om et bedre liv, men kladdet likevel ned noen et par dager før den nye startdatoen kom. Troen på at jeg over natten skulle bli kvitt dårlig arbeidsmoral, negativitet og latskap var stor - men hva skjer? Ingenting! Jeg har startet året elendig øvingsmessig, med mye ufornuftig øving i veldig små mengder. Jeg har dessuten kommet for sent til de to første (og eneste) skoletimene har jeg hatt til nå.

Jeg er naturligvis utrolig skuffet, men vet ikke hvem skal rette anklagene mot. Er det ingen som har ansvaret for å innfri nytttårsforsettene våre? Julenissen tar julegavene, Jon Blund sørger for nattesøvnen, Alt Prøysen deler ut blanke ark og fargestifter, poitimester Bastian tar seg av lovverket, Santa Lucia deler ut søtsaker og sørger for at Karius og Baktus kan slå seg ned i tanngarden, tanféen høster inn tenner til en god sak (i følge ham selv), Supermann patruljerer luftrommet, Turtles sørger for orden i kloakken, fjøsnissen for ro på gården, USA for krig og Norge for fred og veikart - men hvem sørger for å innfri nyttårsløftene?

Forhåpentligvis kan en eller annen kommisjon med et alvorlig navn, gjerne Havarikommisjonen, sette på saken. I 2011 er det på sin plass at den ansvarlige bryter tausheten og erkjenner sin inkompetanse. Hvis ikke står vi igjen med at hver mann selv står ansvarlig - men er det virkelig noe vi kan finne på å tro på i 2011? Neppe!

En salme å grunne på

I kveld så jeg den franske filmen "Om Guder og Mennesker" på kino, sammen med fattern og bruttern. Den er basert på en sann historie om en fransk munkeorden som fikk et kall om å dra til Marokko for å være til hjelp og velsignelse for den muslimske befolkningen i landsbygden der de slo seg ned. I filmen møter vi dem midt i denne oppgaven. Selve filmen var veldig bra, spesielt tankevekkende var det å se hvor åpne og barmhjertige de var landsbybeboerne, og hvor praktisk de tjente Gud. Filmen er absolutt å anbefale!

En sentral del av filmen var mannssangen, av beste gregorianske sort. Etterpå kom jeg til å tenke på den norske salmetradisjonen, og hvilke skatter som en kan finne der. Salmen Lær meg å kjenne dine veie, for eksempel, har en helt nydelig tekst som det er verd å grunne på. Hør bare:

Lær meg å kjenne dine veie, og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser. Og for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer.

Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt med trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.

Men lær meg først og fremst å kjenne dine grenseløse kjærlighet! Den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.

Tenk om vi kunne innse at det vi eier her på jorden ikke er vårt eget, men er gods vi får disponere mens vi lever her. Kanskje ville vi ikke da måtte jobbe så mye for å øke vår overflod, men kunne heller gjøre som disse munkene som delte av de tilmålte ressursene de hadde. Videre heter det at "for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer". Hva skal det bety? I vår flik av verden er det nok ikke mange håp som vi er ute av stand til å få oppfylt på en eller annen måte, men vi er jo det store unntaket i en ellers nokså nådeløs verden. Tenk hvor mange håp og drømmer som sakte men sikkert kveles av livets dystre realiteter blant slumbarnene i Romania, gateguttene i Brasil eller de kasteløse i India. Men alle som tar imot det glade budskap kan vite at selv om deres drømmer for det jordiske liv forvitrer, så finnes det et liv etterpå der alle deres håp og drømmer skal bli til virkelighet.

Det siste verset finner jeg ikke sånn umiddelbart ut av: Guds grenseløse kjærlighet skal "tørre tåren som den skapte, og lege såret som den slo". Hva kan det være snakk om her? Kanskje om det som vi måtte oppleve at motstand og latterliggjøring - i mange deler av verden også forfølgelse på bakgrunn av vår tro? Kanskje vil forfatteren få frem det samme som David så nydelig sier det i salme 23: "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."

Og her ligger også noe av essensen i det kristenlivet handler om. At "verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Amen, folkens!

Orddelingsfeil, eller syk fetisj?

Nå til dags er det meste lov. Likevel reagerte jeg litt på denne annonsen. Ikke kun fordi jeg er en mørkemann, og liker å fordømme ting sånn i utganspunktet, men fordi jeg synes det var litt vel spesielt å bruke finn.no til å bekjentgjøre fetisjer.

Uansett: Dersom det viser seg at dette "bare" var nok en orddelingsfeil er det ikke stort bedre av den grunn. Denne språksykdommen sprer om seg, og kan fort finne på å gjøre oss språklig oppegående til de store taperne.

Revolusjon NÅ!

Drøy kaffipike!

I dag kom jeg over følgende utklipp fra Fædrelandsvennen:

En av Kristiansands kaffistover søkte nylig etter stovejente. En pike fra Vestlandet har sendt denne egenartede søknaden, skriver Fædrelandsvennen.

"Med dette søker jeg den utlyste posten som stovejente nå eller senere. Jeg er 19 år og 11 måneder, blir 20. den 31. november. Mitt utseende er ikke så verst, det sier i alle fall guttene. Jeg er hverken gift eller forlovet, men jeg vet hvordan det er, så dersom atte der går mange kjekke gutter på kafeen, så trenger jeg ikke så meget lønn.

Mine foreldre er av god familie. Far min er havnedykker og mor min er hustruen hans. Jeg selv er datteren deres, og jeg er en bra pike, snill og medgjørlig, det sier i hvert fall guttene.

Jeg har ingen attester å sende. I stedet sender jeg et bilde av mine tante, da jeg som sagt ikke har noe bilde av meg der jeg er alene, bare sammen med gutter. Jeg håper å motta penger før min gebursdag, så vi kan ture den festen i Kristiansand.

Hvis dere vil vite mer om mine bedrifter og begjær, så bare skriv til meg. Jeg svarer føyelig og innstendig på forespørsler"

Deretter følger en hjertelig hilsen til dem som hun tror hun skal bli sammen med. Hils de kjekke guttene som jeg kommer til å møte og bli sammen med, slutter brevet.