Ting jeg har lært av å være alene hjemme

1: Ikke sett ut melpakker på verandaen over natten. Da er det en stor fare for at du finner mel strødd utover verandaen dagen etter.

2: Ikke spyl ut av den brune matsøppeldunken mens det fremdeles er poser med matsøppel igjen.

3: Laken i rekeboksen sveller opp etter en uke i romtemperatur. Lukten er forresten ikke veldig digg.

4: Det hjelper ikke å sette opp vinduene på kjøkkenet så lenge oppvasken ikke blir tatt

En tilstand av rot

Hver gang jeg prøver å rydde pulten min, dukker følgende hilsen fra økonomilæreren opp: "Noe av det mest rotete jeg har sett. Hadde store problemer med å sortere arkene dine. Neste gang må du levere ferdig sortert "

Stakkaren fikk 25 unummererte sider blandet vilt sammen, litt over halvparten med navn og klasse, noen med navn og ikke klasse, mens noen ark var påført navn og klasse med kulepenn godt på overtid. Heldigvis var renholdspersonalet geme mot meg, og lot meg få levere, selv om jeg ikke trykket på "print" før tiden var ute. Rett før jeg fikk levert fant jeg ut av noe manglet, så da var det bare å kaste seg rundt og forsøke én gang til.

Det triste er at dette ikke er et enestående tilfelle. I fjor vår skulle eksamensoppgaven i musikkestetikk leveres. Etter et snaut år med forelesninger, mye pensumlitteratur og to uker på å komme opp med en sagnomsust besvarelse, begynte jeg å kjenne presset to-tre dager før leveringsfristen. Dessverre var det av det gamle, gode slaget som en kan skyve unna et par dager, som regel frem til en er innenfor de siste 24 timene. Da det var ett døgn igjen var jeg imidlertid enda ikke i skrivemodus, så bortsett i fra et par ynkelige forsøk på å bli kjent med eksamenslitteraturen - som stort sett kollapset i nettsurfing - skjedde det fint lite. Ikke før resten av huset hadde tatt kvelden begynte jeg å komme i riktig arbeidsmodus.

Sidetallene føk unna, jeg lirte av meg den ene setningen vakrere enn den andre - naturligvis sprekkeferdige med kunnskap og ny viten. Så i slag ble jeg at jeg følte for å ha med et forord, jeg begynte å søke etter gode sitater om musikk. Og bilde måtte jeg da vitterlig ha. Men hvordan kunne jeg finne et som kunne utfordre til ettertanke og refleksjon? Jeg saumfarte google, og fant til slutt det jeg lette etter.

Leveringsfristen var klokka 12 samme dag, så tid hadde jeg i massevis. I femtiden begynte jeg å kjenne på en anelse trøtthet, så da innvilget jeg meg en liten kraftnapp (også kjent som power nap bloggeren.anm.) For ikke å sovne bestemte jeg meg for å ha lyset på. Sovne gjorde jeg da heller ikke, men jeg var uansett ikke i stand til å vende tilbake til arbeidet. Så minuttene fløy avsted mens jeg lå i ørska. Da jeg var tilbake ved tastaturet var klokka nesten syv.

Når jeg nå blar i øknonomibesvarelsen slår det meg hvor latterlig det er at formelutskriften min var på åtte sier. "Du bør klare å få den på én side", heter det et sted. Et annet sted får jeg beskjed om at "dette er ikke et likviditetsbudsjett.."

Uansett, trøsten får være at teorioppgavene som utgjorde 10% av sluttkarakteren ble bestått med glans. At jeg prioriterte å skrive én A4-side med utdypende eksempler på tre teorispørsmål, er nå én ting. Under tittelen "en huseiers mareritt" har jeg malt ut om hvordan en uærlig leieboer kan forsure en stakkars utleiers liv: "Du finner at den kjekke og høflige unge mannen du sa kunne leie leiligheten, ikke er så kjekk og snill og grei (barne-tv-referanse! :) men er å finne på svartelista, altså har han tidligere vært svært så sløv med betalingen. Du planlegger å bringe dette på bane, men da du ringer på til ham svikter motet og du inviterer ham hjem på pysjamasfest i stedet. Festen tar litt av, og stadig flere av hans venner inntar huset.

Hendelser som den beskrevet ovenfor skjer gjentatte ganger. Gardiner og vegger lukter røyk, og leieboeren ødelegger vaskemaskinen, men nekter å betale. Han mener dere muntlig hadde en avtale om at han skulle stå for slike utgifter. Du mener han lyver, men har ingen ting å "slå i bordet med".

Til slutt skiller din kone seg fra deg, og du må kjempe en hard kamp for å se barna dine mer enn en gang i måneden. Du stifter altså bekjentskap med det norske rettssystemet, og ender opp med diagnosen "kronisk utslitt".

En leietagers mareritt:

Etter å ha leid hos den gamle mannen i to måneder får du plutselig en regning i postkassa. Gamlingen mener du har glemt å betale for strømmen disse to månedene, og gir deg en regning på 1000 kr, pluss 200 kr i gebyrer. Du mister fatningen og snakker med ham. Du påpeker at dere muntlig avtalte at strømmen var inkludert i prisen for leiligheten. Mannen tolker dette som en antydning om at han er senil, og svarer med å stenge varmtvannet til leiligheten. Enden på visa blir at du betaler for strøm hver måned, i ren desperasjon. Dermed bruker du to år ekstra på tilbakebetale studielånet, og må betale mer i gebyrer og renter.

Som vist ved eksemplene lønner det seg alltid å inngå skriftlige avtaler!

For å vende tilbake til musikkestetikkoppgaven: Det hele endte med at jeg ikke fikk laget kildeliste eller innholdsfortegnelse før jeg måtte løpe til bussen. Det siste jeg gjorde før jeg dro var å sy sammen alt til ett dokument. Dessverre hadde jeg ikke tid til å dobbeltsjekket dette, så det endte med at 3-4 sider av oppgaven ikke ble "sydd inn" i det ferdige dokumentet. Da jeg kom fram på skolen begynte jeg å stusse over oppgavens stusselighet. Så slo det meg at de beste sidene lå trygt hjemme i den stasjonære dataen. For å få printet disse ut - og smuglet dem inn i oppgaven - trengte jeg hjelp hjemmefra. Det fikk jeg, men dessverre fikk jeg den "endelige" versjonen, ikke den "helt ferdige" versjonen, ergo måtte det sendes om igjen. Og siden studentkortet mitt var knekt var det umulig for meg å klare å skrive ut selv. Dermed måtte jeg tråle gangene for barmhjertige samaritanere jeg ikke aldri hadde sett før. Og for at jeg skulle få levert de 90 % jeg hadde måtte jeg løpe opp og ned mellom resepsjonen og printeren frem til kl. var 12 og innleveringsfristen gikk ut. Det var fullstendig uaktuelt å sitte noen minutter over tiden, i dag skulle noen oppover i systemet slutte: Ergo var det bløtkake, og da var det uaktuelt å rekke ut en hånd til en hobbymusiker i nød.

Heldigvis fikk jeg være med å skrive en søknad på vegne av en klassekamerat som bodde i byen og hadde vært ferdig med besvarelsen i en uke, men likevel ikke klarte å komme seg opp til kl. 12. Det var ikke måte på hvor tidlig ute han hadde vært for å få printet ut oppgaven, men så streiket printeren og han måtte kjøre langt og lenge for å sikre seg de nødvendige delene for å få den på beina igjen. Derfor ble han forsinket, og da var det jo null stress. Meg var det noe annet med, for jeg hadde vært på tida og nesten blitt for sen likevel. Så jeg kunne bare glemme å få lagt ved det som manglet.

Jeg innser i dag at resepsjonistene er mine fiender, og at skippertaksmentaliteten kan være farlig ute på åpen sjø. Og jeg har lovet meg selv at dette aldri skal skje igjen

*Fotnote fra fremtiden (skrevet 13. juli 2011): Vårens eksamensbesvarelse i musikkhistorie gikk vesentlig bedre, men jeg ble likevel negativt overrasket over hvor lite jeg hadde skrevet kvelden før eksamenen skulle leveres. Fikk tilbud om korrekturlesing i nitiden på kvelden og sa jeg trengte en time, imidlertid viste det seg at jeg ikke var ferdig med oppgaven på morgenkvisten en gang..

I got the Federer-blues

Roger Federer. Navnet er synonymt med suksess,stil og fravær av svette. (trengte en tredje s for alliterasjonens del..) I vår postmodernistiske/post-Federistiske æra (2008- ) er det imidlertid andre kjennetegn som er vel så synlige: Frustrasjon, feilslag og frustrerte fruer. På sitt beste er han like utenomjordisk, men han møter folk med store bicepser som kun er interessert i å holde ballen i spill og gjøre Mesteren utålmodig slik at han går for det vinnerslaget han burde holdt igjen litt til. Og da er det ikke alltid like greit å være Federer. Eller en fanatisk disippel, for den saks skyld.

I dag led jeg meg gjennom tre timer med nervedrama mot Novak Djokovic i Australian Opens første semifinale. Rundt meg satt de uinnvidde, og kastet diskrete blikk de få gangene følelsene tok over og det kom noen frustrasjonsbaserte lyder, samt noen ukvemsord hist og pist. Det hjalp likevel fint lite. Federer tapte i strake sett, for første gang på to år. Tilbake sitter en hel tennisverden og spør seg om Kongen er ferdig en gang for alle. Slik han ble avskrevet i 2008, og i høst etter en ny nedtur. Hver gang har han reist seg igjen, og litt etter litt kommer også hans apostler seg på beina igjen. Det er en liten trøst på en slik kveld.

Men i kveld blir det uansett Federer-blues for alle penga.. :(

Ukas språkspalte

Ukas gladnyhet: Det er igjen lov å skrive hverken, etter at hv-brukere i flere år har hatt valget mellom å fornedre seg til å skrive verken eller begå sivil ulydighet. Men nå er det heldigvis slutt på disse trengselstider!

For å ta litt språklig slurv som vi alle kan slite litt med: "Etter hvert" skrives i to ord, "ettersom" i ett (i betydningen fordi/siden), og "etter hvert som" i tre. Merk at "etter som" er riktig skrivemåte i samme betydning som det ovenstående eksemplet. Eksempelvis "etter som tiden gikk".


Denne språkspalten blir imidlertid en lettverkter i forhold til denne:
http://www.youtube.com/watch?v=7xFQQ6NvGIw

Viktig jobb gjør vi begge to, okke som!

2011 - en oppsummering så langt

Tradisjonen tro ble vi lovet nye muligheter blanke ark når kalenderen viste 2011, ikke 2010 som vi alle var gått lei av. Jeg har har styrt unna de voldsomme løftene om et bedre liv, men kladdet likevel ned noen et par dager før den nye startdatoen kom. Troen på at jeg over natten skulle bli kvitt dårlig arbeidsmoral, negativitet og latskap var stor - men hva skjer? Ingenting! Jeg har startet året elendig øvingsmessig, med mye ufornuftig øving i veldig små mengder. Jeg har dessuten kommet for sent til de to første (og eneste) skoletimene har jeg hatt til nå.

Jeg er naturligvis utrolig skuffet, men vet ikke hvem skal rette anklagene mot. Er det ingen som har ansvaret for å innfri nytttårsforsettene våre? Julenissen tar julegavene, Jon Blund sørger for nattesøvnen, Alt Prøysen deler ut blanke ark og fargestifter, poitimester Bastian tar seg av lovverket, Santa Lucia deler ut søtsaker og sørger for at Karius og Baktus kan slå seg ned i tanngarden, tanféen høster inn tenner til en god sak (i følge ham selv), Supermann patruljerer luftrommet, Turtles sørger for orden i kloakken, fjøsnissen for ro på gården, USA for krig og Norge for fred og veikart - men hvem sørger for å innfri nyttårsløftene?

Forhåpentligvis kan en eller annen kommisjon med et alvorlig navn, gjerne Havarikommisjonen, sette på saken. I 2011 er det på sin plass at den ansvarlige bryter tausheten og erkjenner sin inkompetanse. Hvis ikke står vi igjen med at hver mann selv står ansvarlig - men er det virkelig noe vi kan finne på å tro på i 2011? Neppe!

En salme å grunne på

I kveld så jeg den franske filmen "Om Guder og Mennesker" på kino, sammen med fattern og bruttern. Den er basert på en sann historie om en fransk munkeorden som fikk et kall om å dra til Marokko for å være til hjelp og velsignelse for den muslimske befolkningen i landsbygden der de slo seg ned. I filmen møter vi dem midt i denne oppgaven. Selve filmen var veldig bra, spesielt tankevekkende var det å se hvor åpne og barmhjertige de var landsbybeboerne, og hvor praktisk de tjente Gud. Filmen er absolutt å anbefale!

En sentral del av filmen var mannssangen, av beste gregorianske sort. Etterpå kom jeg til å tenke på den norske salmetradisjonen, og hvilke skatter som en kan finne der. Salmen Lær meg å kjenne dine veie, for eksempel, har en helt nydelig tekst som det er verd å grunne på. Hør bare:

Lær meg å kjenne dine veie, og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser. Og for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer.

Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt med trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.

Men lær meg først og fremst å kjenne dine grenseløse kjærlighet! Den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.

Tenk om vi kunne innse at det vi eier her på jorden ikke er vårt eget, men er gods vi får disponere mens vi lever her. Kanskje ville vi ikke da måtte jobbe så mye for å øke vår overflod, men kunne heller gjøre som disse munkene som delte av de tilmålte ressursene de hadde. Videre heter det at "for hvert håp som dør her nede får jeg et håp i himlen mer". Hva skal det bety? I vår flik av verden er det nok ikke mange håp som vi er ute av stand til å få oppfylt på en eller annen måte, men vi er jo det store unntaket i en ellers nokså nådeløs verden. Tenk hvor mange håp og drømmer som sakte men sikkert kveles av livets dystre realiteter blant slumbarnene i Romania, gateguttene i Brasil eller de kasteløse i India. Men alle som tar imot det glade budskap kan vite at selv om deres drømmer for det jordiske liv forvitrer, så finnes det et liv etterpå der alle deres håp og drømmer skal bli til virkelighet.

Det siste verset finner jeg ikke sånn umiddelbart ut av: Guds grenseløse kjærlighet skal "tørre tåren som den skapte, og lege såret som den slo". Hva kan det være snakk om her? Kanskje om det som vi måtte oppleve at motstand og latterliggjøring - i mange deler av verden også forfølgelse på bakgrunn av vår tro? Kanskje vil forfatteren få frem det samme som David så nydelig sier det i salme 23: "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."

Og her ligger også noe av essensen i det kristenlivet handler om. At "verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Amen, folkens!

Orddelingsfeil, eller syk fetisj?

Nå til dags er det meste lov. Likevel reagerte jeg litt på denne annonsen. Ikke kun fordi jeg er en mørkemann, og liker å fordømme ting sånn i utganspunktet, men fordi jeg synes det var litt vel spesielt å bruke finn.no til å bekjentgjøre fetisjer.

Uansett: Dersom det viser seg at dette "bare" var nok en orddelingsfeil er det ikke stort bedre av den grunn. Denne språksykdommen sprer om seg, og kan fort finne på å gjøre oss språklig oppegående til de store taperne.

Revolusjon NÅ!