1. Hvem bryr seg?
Det skrives for et usynlig publikum; i beste fall et lite, taust og anerkjennende, som regel et ikke-eksisterende og likegyldig.
2. Den folkelige og hverdagslige tilnærmingsmåten
Type: Ola tenker at kaffe er godt. Ola vil drikke kaffe. Hele dagen. Ola vil bli kaffe.
Skal en beherske denne uttrykksmåten er det viktigste å dele opp setningene i så små deler som mulig. Videre er det viktig å ikke skrive noe som kunne vært av interesse for et tålig oppegående menneske, det virker mye mer sofistikert å skrive noe hverdagslig og komplett uinteressant, og så gjenta dette i korte, meningsløse setninger.
Linjeskift er også et fint verktøy for å sørge for at at dvaske setninger blir av universell verdi.
3. Forvirrede sauer med et selvpålagt vaktbikkjeansvar
Det finnes dessverre altfor mange der ute som føler de har noe å tilføre den offentlige debatten, i det minste i bloggverdenen, og følgelig tar mageplask inn i de fleste saker som kan linkes til en VG-artikkel av ymse slag. Enda verre er det jo med dem som føler den virtuelle verden hungrer etter deres syn på Paradise Hotel eller Charter-Svein.. Hvorfor skulle vi bry oss? Klarer jeg ikke selv se at Charter-Svein er en tragikomisk fyr, uten at en 40-åring på trygdo skal komme til samme konklusjon?
4. Politikerblogging
Kort fortalt en patetisk måte å prøve å forvandle et uappetittelig og slitent middelaldrende null om til et ungdommelig politikerbeist som feier over den yngre generasjonen med Obamas friskhet, Hawkings intelligens (bare jeg som føler han blir 10 ganger klokere av å være rullestolmannen uten stemme?) og Don Juans forføreregenskaper. Hvem prøver de å lure, egentlig? Same shit, new and pathetic wrapping!
5. Ivar Hoff-syndromet i bloggform
De som har sett 5 min av denne karen vet at han liker å høre sin egen stemme, helst mens den roper ut noen kule kommentarer han har øvd seg på foran baderomsspeilet et par dagers tid. Dessverre blir det ganske lett å gjennomskue. Så også med folk som alltid må fleske til med noen saftige beskrivelser og lesse på med elitistiske adjektiv for å få cred av seg selv (da publikum ikke bryr seg, jmfr. punkt 1)
6. Grenseløs selvutlevering
Hvem bryr seg om hva som skjedde på julebordet etter at bakenden ble foreviget på kopimaskinen? Mer idiotisk var denne karen:
http://www.dagbladet.no/2009/02/28/nyheter/blogging/internett/innenriks/2400/5062433/
7. Frekvensen av blogginnlegg sier noe om graden av fritidsproblemer
En fordom jeg sitter med, men som jeg er redd for å bekrefte gjennom eget virke..
8. Forstyrrende sjeler som analyserer andres blogging og tror verden bryr seg..
Hva kan jeg si? Been there, done that!
